wordify
bokmålsordboka
vip
SUBSTANTIV
Forkorting for engelsk very important person
Betydningsfull person (som får spesielt god service på hoteller, flyplasser og lignende)
vipe
SUBSTANTIV
Trolig lydord, etter skriket til fuglen
Vadefugl av slekta Vanellus med fjærtopp i nakken, særlig Vanellus vanellus
vipp
SUBSTANTIV
Av vippe
Det å vippe
Gjøre et vipp med stjerten
Sitte på vippen
(stå, være) i en posisjon der det er like stor sjanse for det ene som det andre (for eksempel borgerlig eller sosialistisk flertall på Stortinget)
vippe
SUBSTANTIV
Av vippe i betydning 1 trolig fra lavtysk wippe
Heiseapparat med bom eller lignende som kan vippes opp og ned
Planke eller lignende lagt over bukk eller stein, brukt til å vippe opp og ned på under lek, dumphuske, vippehuske
Apparat som varsler overforbruk av elektrisk strøm ved automatisk inn- og utkopling; apparat som regulerer ladningen i bilmotor
nynorskordboka
vip
SUBSTANTIV
Forkorting for engelsk very important person
Person som er rekna som viktig og derfor får spesielt god service på hotell, flyplassar og liknande
vipe
SUBSTANTIV
Truleg lydord, etter skriket til fuglen
Vadefugl av slekta Vanellus med fjørtopp i nakken
vipereir
SUBSTANTIV
vipp
SUBSTANTIV
Noko som vippar; noko til å vippe med; jamfør sprettekjepp
Lett og snerten person
Spirrevipp