wordify
bokmålsordboka
vinglete, vinglet
ADJEKTIV
ustø
Gå ustøtt og vinglete
Som ikke kan bestemme seg, holdningsløs
Vinglete oppførsel
vingel
SUBSTANTIV
Av vingle
Det å vingle
vingle
VERB
Trolig beslektet med svinge
Gå, bevege seg ustøtt hit og dit
Vingle fram og tilbake
Vingle i fylla
I overført betydning: ha vansker med å ta standpunkt
Vingle mellom to alternativer
Vingle i en sak
Som adjektiv i presens partisipp:
Et vinglende parti
nynorskordboka
vinglete
ADJEKTIV
ustø
Gå ustøtt og vinglete
Lite sjølvstendig, som fer frå det eine til det andre
Vinglete framferd