wordify
bokmålsordboka
vingler
SUBSTANTIV
Vinglet person
vingleri
SUBSTANTIV
Det å vingle, vingel
vingel
SUBSTANTIV
Av vingle
Det å vingle
vingle
VERB
Trolig beslektet med svinge
Gå, bevege seg ustøtt hit og dit
Vingle fram og tilbake
Vingle i fylla
I overført betydning: ha vansker med å ta standpunkt
Vingle mellom to alternativer
Vingle i en sak
Som adjektiv i presens partisipp:
Et vinglende parti
nynorskordboka
vinglar
SUBSTANTIV
Av vingle
Ustø, vinglete person
vingel
SUBSTANTIV
Av vingle
Keiveleg, forvirra person
vingle
VERB
Truleg samanheng med svinge
Gå, vere ustø(tt); fare hit og dit
Vingle att og fram
Vingle i fylla
I overført tyding: ha vanskar med å ta standpunkt
Vingle i ei sak
I presens partisipp:
Eit vinglande parti
Slumpe til