wordify
bokmålsordboka
vinget, vinga
ADJEKTIV
Jamfør norrønt vængjaðr
Som har vinger
Storvinget
vingård, vingard
SUBSTANTIV
I overført betydning:; om utenlandske forhold, særlig i religiøst språk: mark til vindyrking
Arbeide i Herrens vingård (for Guds rike blant menneskene (fra Matt 20,1–16))
vingårdssøndag, vingardssøndag
SUBSTANTIV
I kirkeåret: søndagen før såmannssøndag
vinge
VERB
Av vinge
Fly, bruke vingene
nynorskordboka
vingard
SUBSTANTIV
Av vin
Mark til vindyrking; i overført tyding, særleg i religiøst mål:
Arbeide i Herrens vingard (for Guds rike mellom menneska (jamfør Matt 20,1–16))
vingardsmann
SUBSTANTIV