wordify
bokmålsordboka
vind
SUBSTANTIV
Norrønt vindr
Luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
Snu kappa etter vinden (se kappe)
Ha, få vind i seilene (ha, få framgang)
Sterk, hard vind
Svak, mild, flau vind
Rask som en vind
Være ute i all slags vind og vær
Legge båten opp mot vinden
Ha vinden i ryggen, i siden
Vinden blåser, står (på) fra nord
Kastevind, motvind
Sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
Se hvilken vei vinden blåser
Også: skjønne hvordan noe utvikler seg
I vinden
Populær
Bli spredt for alle vinder
I alle retninger
Slippe en vind
Fise, fjerte
pust, åndedrag
Ta etter vinden (hive etter pusten)
vinde
SUBSTANTIV
Norrønt vinda; av vinde
Apparat til å heise opp, fire ned noe med
Ramme til å vinde noe opp på
borvinde
vinde
VERB
Norrønt vinda; beslektet med vende
vikle, tvinne
heise, fire med vinde
nynorskordboka
vindar
SUBSTANTIV
Av vinde
Stokk til å vri rundt ein skrue (i ei presse) med
vind
SUBSTANTIV
Norrønt vindr
Luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
Vinden blæs kaldt frå nord
Vinden står (på) frå vest
Ha vinden i ryggen, i sida
Leggje båten opp i vinden
Gå ute i all slags vind og vêr
Snar som ein vind
Mild, veik, flau vind
Hard, sterk vind
Ha vind i segla (òg: ha framgang)
Snu kappa etter vinden (sjå kappe)
Ein segls vind
Vind som fyller seglet, jamn vind
Spreidd for alle vindar
I alle retningar
Sleppe ein vind
Fise, fjerte
Sjå kva veg vinden blæs
òg: skjøne korleis noko utviklar seg
I vinden
Populær, omtykt
òg i samansetningar som:
austavind, fønvind, nordavind, sidevind, sønnavind, vestavind
pust, andedrag
Ta etter vinden (hive etter pusten)