bokmålsordboka
vims
SUBSTANTIV
Av vimse
Vimset person
vimse
VERB
Av norrønt hvima (eptir) ‘nøle, vente’; sammenfall av et verb vimse av samme rot som vimre og et verb hvimse
Fare, bevege seg hit og dit; tulle omkring
Vimse fram og tilbake
vimset, vimsete
ADJEKTIV
Som har vanskelig for å samle oppmerksomheten om noe bestemt, adspredt, som farer og vimser
Glemsomme og vimsete elever
nynorskordboka
vims
SUBSTANTIV
Av vimse
Vimsete person
vimse
VERB
Kanskje av vimle
Virre, svinse, tulle ikring
Fare og vimse att og fram
vimsete
ADJEKTIV
Som fer og vimsar
Vere både vimsete og tankelaus i arbeidet