wordify
bokmålsordboka
villa
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk, fra latin diminutiv av vicus ‘gard (på landet), bykvartal i landsby’
Frittliggende bolighus for én eller noen få familier, oftest med hage
villabebyggelse
SUBSTANTIV
villaklausul
SUBSTANTIV
Bestemmelse om at det på et visst område bare kan bygges villaer, småhus
villand
SUBSTANTIV
And av ulike arter som lever i vill tilstand
nynorskordboka
villa
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk, frå latin kanskje samanheng med vicus ‘gard (1), bykvartal, landsby’
Frittliggjande bustadhus (for éin familie) oftast med hage
villabusetnad
SUBSTANTIV
villaby
SUBSTANTIV
villaeigar
SUBSTANTIV