wordify
bokmålsordboka
vikler
SUBSTANTIV
Person som arbeider med å vikle spoler
Liten eller mellomstor sommerfugl av overfamilien Tortricidae
vikling
SUBSTANTIV
Det å vikle
Et antall vindinger om en felles kjerne som danner en elektrisk strømkrets
vikle
VERB
Fra tysk
vinde, surre
Vikle tråden på snella
Vikle noe inn i, ut av et papir
Vikle en spole
Tømmen viklet seg sammen
I overført betydning:
Vikle seg inn i selvmotsigelser
nynorskordboka
vikl
SUBSTANTIV
Av vikle
vriding, vrikking
viklar
SUBSTANTIV
Av vikle
Person som arbeider med å vikle spolar
Liten eller mellomstor sommarfugl av overfamilien Tortricidae
vikling
SUBSTANTIV
Det å vikle
(omgang av) leidning, snor kring noko
Spolen har 1000 viklingar
vikle
VERB
Frå tysk
vinde, surre
Vikle tråden på snella
Vikle noko inn i, ut av eit papir
Vikle ein spole
Taumen vikla seg i hop
I overført tyding:
Vikle seg inn i sjølvmotseiingar