wordify
bokmålsordboka
vigsler
SUBSTANTIV
Person som har rett til å foreta vigsel
vigsel
SUBSTANTIV
Norrønt vígsla; av vie
Kirkelig handling som går ut på at noe blir helliget, lyst hellig, for eksempel ekteskap, ny kirke
Bispevigsel, brudevigsel, kirkevigsel
Seremoni ved borgerlig innstiftelse av ekteskap
Høytidelig åpning for å ta i bruk noe; innvielse
vigsle
VERB
vie, innvie
Vigsle vannet mot trolldom
Vigsle en ny kirke
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Være på vigslet grunn
nynorskordboka
vigselritual, vigsleritual
SUBSTANTIV
vigsel, vigsle
SUBSTANTIV
Norrønt vígsla; av vie
kyrkjeleg handling som går ut på at noko blir helga, lyst heilagt, til dømes eit ekteskap, ei ny kyrkje; vigsle
òg i sms som:
bispevigsel, bispevigsle, brurevigsel, brudevigsel, brurevigsle, brurvigsel, kyrkjevigsel, kyrkjevigsle
Seremoni ved borgarleg stifting av ekteskap
innviing
Vigsel av nybrua
vigsle
SUBSTANTIV
vigsel