bokmålsordboka
vignett
SUBSTANTIV
Fransk diminutiv av vigne ‘vinranke’
Liten dekorasjonstegning (opprinnelig av en vinranke) på tittelbladet i en bok eller foran eller etter hvert kapittel
(grafisk) kjennemerke; kjenningsmelodi
vignettmelodi
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vignett
SUBSTANTIV
Fransk diminutiv av vigne ‘vinranke’
Lita dekorasjonsteikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet eller føre eller etter kvart kapittel
Stutt kjenningsmelodi, karakteriserande kjennemerke
Ha ei fast spalte i avisa med sin eigen vignett over