wordify
bokmålsordboka
tulle
SUBSTANTIV
småjente
tulle
VERB
I dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne
rulle, svøpe, vikle
Tulle tråden på snella
Tulle seg inn i et teppe
Handle dumt eller planløst; rote omkring, surre
Jeg har bare gått og tullet på jobben i dag
Tulle seg bort i noe ulovlig
Tulle bort nøklene (forlegge eller miste)
Tulle bort penger (bruke penger på tull)
Ta feil, si noe dumt
Nei, nå tuller jeg visst
Ikke mene alvor, tøyse
Ikke hør på henne – hun bare tuller
Tulle med jentene
tullebukk
SUBSTANTIV
Av bukk
Tåpelig eller vrøvlet person
tullekopp
SUBSTANTIV
Av kopp
tullebukk
nynorskordboka
vevje
VERB
Norrønt vefja; truleg av vav
Sveipe, balle, tulle ikring