bokmålsordboka
veteran
SUBSTANTIV
Fra latin ‘gammel (soldat)'
Soldat med (lang) krigstjeneste
Person med lang erfaring, tjeneste, virksomhet bak seg
En veteran i fagbevegelsen
En av veteranene på landslaget
veteranbil
SUBSTANTIV
Gammel bil (egentlig fra før 1919)
veteranskip
SUBSTANTIV
Gammelt (damp)skip
veterinær
SUBSTANTIV
Fra latin av veterinarius; se veterinær
Person med eksamen fra veterinærhøgskole og med offentlig tillatelse til å gi legehjelp til syke dyr, dyrlege
nynorskordboka
vetar, vitar
SUBSTANTIV
Av vite
Person som veit mykje på eit felt; forskar, vitskapskvinne eller vitskapsmann
Allvetar
Samfunnsvetar
vete
SUBSTANTIV
Norrønt viti; samanheng med vite
Før: bål som vart kveikt på fjelltoppar for å varsle om fiendar; varde