bokmålsordboka
vesta
ADVERB
Norrønt vestan
Fra vest
Det blåser vesta
vestadrag
SUBSTANTIV
Vinddrag fra vest
vestalinne
SUBSTANTIV
Fra latin etter Vesta skytsgudinne for hjem og familie
I romersk mytologi: hver av de seks prestinnene som holdt ved like ilden i tempelet til Vesta og levde i kyskhet
vestavær
SUBSTANTIV
vær som står fra vest
Vestavær med storm og regn
nynorskordboka
vesta
ADVERB
Norrønt vestan
Det bles litt vesta
Preposisjon: vestanfor
Vesta fjellet
vestadrag, vestandrag
SUBSTANTIV
Vestleg vinddrag
vestadrått, vestandrått
SUBSTANTIV
vestafrikanar
SUBSTANTIV
Person frå Vest-Afrika