wordify
bokmålsordboka
tagger
SUBSTANTIV
Person som tagger; jamfør tagge
tagg
SUBSTANTIV
Sideform av takk
pigg, spiss
En busk med tagger
Taggene på et frimerke
I sammensetninger som sinnat-
tagg
SUBSTANTIV
Engelsk tag; samme opprinnelse som tagg
merkelapp; adresselapp
I edb: merke som identifiserer eller beskriver dataelementer
Sette inn tagger i elektroniske tekster
Graffitisignatur laget med spraymaling
tagge
VERB
Lage tagger på noe
nynorskordboka
taggar
SUBSTANTIV
Person som taggar (jf III tagge 2)
tagg, tagge
SUBSTANTIV
Jamfør mellomsvensk tagger
Kvass ende, pigg, spiss
Telje taggar på frimerke
Ein busk med taggar
Gevir med ti taggar
Til dømes:
klungertagg, hjortetagg, hjortetakk
tann, spiss klo på reiskap
Taggane på skjeret er rusta
Kvass, strid person
tagg
SUBSTANTIV
Engelsk tag; same opphav som tagg
I edb: merke som identifiserer eller merkjer av dataelement
Setje inn taggar i elektroniske tekster
Merke, signatur laga med spraymåling