bokmålsordboka
sørpå, sydpå
PREPOSISJON
I, på, til den sørlige delen av
Se en båt sørpå fjorden
Som adverb:
De har bodd sørpå en stund (i Sør-Norge)
sørpe
SUBSTANTIV
Norrønt sorp ‘avfall’
søle; våt masse av smeltende snø eller is, slaps
Issørpe
Veien var (i) en sørpe
Oppbløtt fôr til dyr av hakkels, høy eller korn
nynorskordboka
sørpå
PREPOSISJON
Av sør
I, på, til den sørlege delen av
Sørpå haugen
Som adverb: på ein stad i den sørlege delen av eit (land)område
Dei er frå Troms, men har budd ei stund sørpå (i Sør-Noreg)
sørp
SUBSTANTIV
sørpe
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med saur og sorp
Våt masse av smeltande snø eller is; slaps
Issørpe
Vegen var ei einaste sørpe
Oppbløytt fôr til dyr av hakkels, høy eller korn
sørpe
VERB
Røre i hop, lage til sørpe til fôr
Sørpe til øyken
Få frå seg i ein fart
Sørpe i hop ein lapskaus