wordify
bokmålsordboka
sørpe
SUBSTANTIV
Norrønt sorp ‘avfall’
søle; våt masse av smeltende snø eller is, slaps
Issørpe
Veien var (i) en sørpe
Oppbløtt fôr til dyr av hakkels, høy eller korn
sørpeføre
SUBSTANTIV
Sørpet føre, slapseføre
sørpol, sydpol
SUBSTANTIV
Jordaksens sørlige endepunkt
sørpolsfarer, sydpolsfarer
SUBSTANTIV
nynorskordboka
sørp
SUBSTANTIV
sørpe
sørpe
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med saur og sorp
Våt masse av smeltande snø eller is; slaps
Issørpe
Vegen var ei einaste sørpe
Oppbløytt fôr til dyr av hakkels, høy eller korn
sørpeføre
SUBSTANTIV
Sørpete føre
sørpolsekspedisjon
SUBSTANTIV
sørpolsferd