wordify
bokmålsordboka
sættargjerd
SUBSTANTIV
Norrønt sættargerð; jamfør åtgjerd
Om eldre forhold: forlik, overenskomst, særlig mellom stat og kirke
Sættargjerda i Tunsberg 1277
såte, sæte
VERB
Sette, legge høy i såter
nynorskordboka
sætt
SUBSTANTIV
Norrønt sætt f, sátt f, samanheng med latin sanctus ‘heilag’
forlik; avtale, semje
sættargjerd
SUBSTANTIV
Norrønt sættargerð
I eldre tid: avtale, sætt, særleg mellom staten og kyrkja; konkordat
Sættargjerda i Tunsberg i 1277
sæte
VERB
Norrønt sæta ‘lure, gjete på’; samanheng med sitje
Akte på, rette seg etter, lyde
Eg sæter det ikkje
Vere å akte på; ha noko å seie
Det sæter ikkje (det er ingenting å rette seg etter)
sæte
VERB
Av såte
Rake (høy) i hop i såter