wordify
bokmålsordboka
sættargjerd
SUBSTANTIV
Norrønt sættargerð; jamfør åtgjerd
Om eldre forhold: forlik, overenskomst, særlig mellom stat og kirke
Sættargjerda i Tunsberg 1277
såte, sæte
VERB
Sette, legge høy i såter
nynorskordboka
sæt
SUBSTANTIV
Av sæte
Noko å lite eller akte på; lit; visse
Det er ikkje noko sæt på det han seier
sæte
SUBSTANTIV
Norrønt sæti n ‘høy som er lagt i såte’; av såte
høysåte
Lite høylass
sætt
SUBSTANTIV
Norrønt sætt f, sátt f, samanheng med latin sanctus ‘heilag’
forlik; avtale, semje
sættargjerd
SUBSTANTIV
Norrønt sættargerð
I eldre tid: avtale, sætt, særleg mellom staten og kyrkja; konkordat
Sættargjerda i Tunsberg i 1277