bokmålsordboka
særoppgave
SUBSTANTIV
Spesiell oppgave
Han så det som sin særoppgave å hjelpe vanskeligstilte barn
I gymnaset måtte alle skrive en historisk særoppgave
nynorskordboka
særoppgåve
SUBSTANTIV
Særskild oppgåve
Ha som særoppgåve å hente posten
I gymnaset måtte alle skrive ei historisk særoppgåve