bokmålsordboka
særkull
SUBSTANTIV
kull av helsøsken sett i forhold til deres halvsøsken
særkullsbarn
SUBSTANTIV
Barn som har samme mor og far
nynorskordboka
særkull
SUBSTANTIV
Kull av heilsøsken i høve til halvsyskena deira
særkullsbarn
SUBSTANTIV
Barn som har same mor og far