bokmålsordboka
svær
ADJEKTIV
Kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’, eller tysk schwer
En stor, svær kar
En svær trosse
Bli sværere og sværere
En svær lastebil
Det hørte svære fjellvidder til gården
Svære summer
Sjøen gikk svær
Det er svært så det blåser
Svært til hastverk du har
Han er en svær jeger
Være svær til å gå på ski
Ivrig til, fæl
Svær til å snakke, lyve
Nå sjelden: tung, vanskelig
Livet er svært av og til
Falle en svært
Som adverb: i høy grad, veldig
Være svært sliten, flink
Det er svært så fin du er
Ha det svært så bra
nynorskordboka
sværande
ADVERB
Sværande fint, vanskeleg