wordify
bokmålsordboka
svoger
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med sviger-
Ektefelles bror
Ektemann til en søster eller bror
Mann som er gift med søsken til ens ektefelle
svolk
SUBSTANTIV
Kanskje beslektet med svill
Tynn, bøyelig kjepp; tykk, kraftig kjepp, lurk
Svær, kraftig kar
svor
SUBSTANTIV
Norrønt svǫrðr
Hud, skinn på flesk
Fleskesvor
svovel
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, beslektet med latin sulfur; jamfør sulf-
Luktfritt, gult, brennbart, ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 16; kjemisk symbol S; jamfør S
Da lot Herren det regne svovel og ild... (1. Mos 19,24)
Svovelet på en fyrstikk (tennsatsen)
nynorskordboka
svo
SUBSTANTIV
Eigenleg n fleirtal av sva
sva
svoe
SUBSTANTIV
Skade på huda
Stad på tre der borken har flakna
Svo
svoger
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med sviger-
Bror til ektemaken; verbror
Ektemann til ei syster eller ein bror
Mann som er gift med sysken til ektemaken
svokk
SUBSTANTIV
svekk