bokmålsordboka
svivørde
VERB
Norrønt svívirða
nynorskordboka
svivyrde, svivørde
SUBSTANTIV
Norrønt svívirða; av vyrde
Skamlaus person
svivyrde, svivørde
VERB
Norr. svívirða; av norr. sví interjeksjon ‘tvi’ og II vørde
Syne vanvyrdnad mot; gjere til skamme; forakte, hæde, håne
Svivyrde heimleg gjerd og sed
svivyrdeleg, svivyrdsleg, svivørdeleg, svivørdsleg
ADJEKTIV
Som svivørder; forakteleg, hædande, hånleg; skamlaus
Eit svivyrdeleg smil
Som adverb:
Tale svivyrdeleg om noko