wordify
bokmålsordboka
svime
SUBSTANTIV
Norrønt svími
besvimelse, uvett
Ligge i svime
Slå seg i svime
svimerke
SUBSTANTIV
Av svi
merke som er svidd inn i noe
Svimerke etter en sigarettglo
Ha navn og svimerke på eiendelene sine
svimling
SUBSTANTIV
Av svimmel fordi planten inneholder en bedøvende gift
Ettårig gress med giftige korn, Lolium temulentum
svime
VERB
Drive, vimse omkring
Gå og svime og ikke få gjort noe
Svime av (besvime)
nynorskordboka
svim
ADJEKTIV
Av svime
snar, snøgg; lagleg
svime
SUBSTANTIV
Norrønt svími
Medvitslaus tilstand; sanseløyse, uvit
Liggje i svime (òg: liggje i dvale)
Slå i svime
Slå sanselaus
svimerke
SUBSTANTIV
Av svi
Svidd merke; brennemerke
Setje namn med svimerke på reiskapen sin
svimling
SUBSTANTIV
Av svimmel på grunn av ei bedøvande gift som planta inneheld
Eittårig gras med giftige korn, Lolium temulentum