wordify
bokmålsordboka
svev
SUBSTANTIV
Det å sveve, hopp, luftseilas, særlig om skihopp
Bakken tåler svev på over 100 m
Hopperen var uryddig først i svevet
svevebane
SUBSTANTIV
taubane
Bane der vognene henger i skinne(r) på jernkonstruksjoner
svevebåt
SUBSTANTIV
Båt som svever på en luftstrøm som blåses fra fartøyet og ned mot vannflaten; luftputebåt
svevkurve
SUBSTANTIV
Den kurve en skihopper følger i svevet
nynorskordboka
svev
SUBSTANTIV
Det å sveve, særleg om skihopp
Bakken toler svev på over 100 m
Hopparen fekk saks først i svevet
svevebane
SUBSTANTIV
taubane
Bane der vognene heng i skjene(r) på jernkonstruksjonar
svevebåt
SUBSTANTIV
Båt som held seg oppe frå underlaget med ei luftpute av ein nedgåande luftstraum; luftputebåt
svevkurve
SUBSTANTIV
Kurve som ein skihoppar følgjer i svevet