bokmålsordboka
svensk
SUBSTANTIV
Av svensk
Språk i den østnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Sverige og Finland
Svensken hans er perfekt
Brukt i nøytrum:
Snakke et godt svensk
svensk
ADJEKTIV
Norr. svenskr
Som gjelder Sverige og svensker
Særlig unge mennesker liker svensk snus
svenske
SUBSTANTIV
Person fra Sverige
Gjøre svenske av seg (stikke av, utebli (egentlig fra tiden under unionen med Sverige: bli svensk statsborger))
svensketelt
SUBSTANTIV
Vanlig navn på militært 16-mannstelt
nynorskordboka
svensk
SUBSTANTIV
Av svensk
Språk i den austnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Sverige og Finland
Svensken hans er lytelaus
Brukt i nøytum:
Snakke eit godt svensk
svensk
ADJEKTIV
Norrønt svenskr; av svear
Som gjeld Sverige og svenskar
Ein svensk kollega
svenske
SUBSTANTIV
Person frå Sverige
Svenskar og nordmenn blir ofte kalla skandinavar
Gjere svenske av seg (stikke av, halde seg borte (eigl frå unionstida med Sverige: bli svensk statsborgar))
svenskegrense
SUBSTANTIV
Særleg i bunden form eintal: grensa mot Sverige