wordify
bokmålsordboka
svelge
VERB
Norrønt svelg(j)a
Ved en muskelbevegelse i svelget føre mat, drikke og lignende ned i spiserøret
Svelge maten i en fart
undertrykke
Svelge gråten
Bite i seg, finne seg i
Svelge ydmykelsen
Som adjektiv i presens partisipp: gapende, bunnløs
Et svelgende dyp
svelge den bitre pille
Finne seg i noe ubehagelig; Se: pille
svelge/sluke kameler
Godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet; Se: kamel
nynorskordboka
svelge, svelgje
VERB
Norrønt svelg(j)a
Med ei muskelrørsle i svelget føre mat, drikke og liknande ned i matrøyret
Svelgje ei tugge
Halde att
Svelgje gråten i seg
Bite i seg, finne seg i
Svelgje skamma
I presens partisipp: botnlaus, gapande
Eit svelgjande djup
svelgerom, svelgjerom
SUBSTANTIV
Av rom
svelg
svelgje/sluke kamelar
Godta noko som ein eigenleg er imot for å oppnå noko anna; Sjå: kamel