wordify
bokmålsordboka
sveisen
ADJEKTIV
Av sveis
flott, snerten
En sveisen dame
Ha en sveisen figur
sveis
SUBSTANTIV
Av sveise
Sikkert, rutinert grep, lag
Ha en egen sveis på sakene
Få sveis på noe (få orden på, fart i)
Om mann, gutt: måte å kjemme håret på
Nykjemt sveis
Bakoversveis
sveis
SUBSTANTIV
Av sveise
Sveiset skjøt
Røret røk i sveisen
nynorskordboka
sveisen
ADJEKTIV
Av sveis
Som fører seg med kraft og sving; flott, snerten
Ei sveisen jente
Ha ein sveisen figur
sveis
SUBSTANTIV
Av sveise
Fast, sikkert grep, lag; kraft og sving
Ha ein eigen sveis på sakene
Få sveis på noko (få orden i, fart på)
Om gut, mann: måte å kjemme håret på
Attoversveis
Nykjemd sveis
sveis
SUBSTANTIV
Av sveise
Skøyt som kjem i stand når ein sveiser
Røyret rauk i sveisen