wordify
bokmålsordboka
svarer
SUBSTANTIV
Person eller automatisk apparat som svarer
Telefonsvarer
svare
VERB
Norrønt svara, av svar
Uttale seg muntlig eller skriftlig i anledning av spørsmål eller tiltale, gi svar
Svare når en blir spurt
Elevene svarte villig på alt
Svare i avisen
Svare på en henvendelse
Hva skal en svare til slikt?
Ta til gjenmæle
Du skal ikke svare voksne folk
Svarer du også?
Gi svar med mine, bevegelse
Svare med et smil, et skuldertrekk
Gi gjenlyd
Bergveggen svarte når en ropte
reagere
Motoren svarer lett på gasspådrag
Gå til mottrekk
Lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik
Løperen maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
Stå til regnskap
Dette må du selv svare for
betale
Svare skatt
Svare seg
Lønne seg (økonomisk)
Falle sammen (med), stemme (med)
De to begrepene svarer nøyaktig til hverandre
Resultatet svarte ikke til forventningene
nynorskordboka
svarar
SUBSTANTIV
Av svare
Person, apparat som svarer
svare
VERB
Norrønt svara; av svar
ytre seg munnleg eller skriftleg på tiltale eller spørsmål; gje svar
Svare når ein blir spurd
Svare i avisa
Gje svar med ei mine, rørsle
Svare med eit smil, eit skuldertrekk
Elevane svarte greitt på alt
Svare på ein førespurnad
Kva skal ein svare til slikt?
Ta til motmæle
Du skal ikkje svare vaksne folk
Svarer du òg?
reagere
Motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
Gje atterljom
Bergveggen svarte når ein ropte
Gå til mottrekk
Lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
I idrett:
(ikkje) greie å svare på spurten
Stå til rekneskap
Dette må du svare for sjølv
Gå god for, garantere
Ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
betale
Svare skatt
Svare seg
Løne seg
Falle saman (med); høve (med)
Dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre
Resultatet svarte ikkje til innsatsen