wordify
bokmålsordboka
svai
SUBSTANTIV
Av svaie
Om fartøy:
Ligge på svai (være fortøyd bare i én stavn slik at det kan svinge fritt)
svai
SUBSTANTIV
Av svai
bøyning, bøying
Ha svai i ryggen
svai
ADJEKTIV
Beslektet med norrønt sveigr ‘bøyelig’
Svakt buet innover
Være svai i ryggen
En svai linje
svaie
VERB
Fra nederlandsk, lavtysk
Svinge hit og dit
Trærne, stråene svaiet i vinden
Om fartøy: ligge og svinge for vind og strøm
nynorskordboka
svai
SUBSTANTIV
Av svaie
Svag, sving
På svai
Om fartøy: fortøydd i ein stamn så det kan svinge fritt
Leggje, liggje på svai
svai
SUBSTANTIV
Av svai
boge, bøyg; krumming
Ha svai i ryggen (vere innoverbøygd i ryggen)
svai
ADJEKTIV
Samanheng med norrønt sveigr ‘bøyeleg’
Som går inn, ned i ein boge
Vere svai i ryggen
Ei svai linje
svaie
VERB
Frå lågtysk, nederlandsk
Svinge hit og dit; svage
Om fartøy: liggje for anker og svinge for vind og straum