bokmålsordboka
suss
SUBSTANTIV
Særlig i barnespråk: (fort) kyss
sussebass
SUBSTANTIV
Av bass
Søt guttunge (som en får lyst til å susse)
Sussebassen min
susse
VERB
Gi suss
nynorskordboka
suss
SUBSTANTIV
Særleg i barnespråk: (snøgt) kyss
suss
SUBSTANTIV
Truleg eigenleg ‘noko som skjelv, voggar’
Slags mat, gelé av kalvekjøt
susse
VERB
Gje nokon suss