bokmålsordboka
surrete, surret
ADJEKTIV
Av surre
Være surrete i hodet etter den lange bilturen (trett, uklar)
surr
SUBSTANTIV
Av surre
Svak dur, summende lyd
Surr av insekter
Høre surr av stemmer
Surr i regnskapet
Det er bare surr og rot med den karen
Det gikk i surr for meg
surre
VERB
Lydord, beslektet med svirre
Dure svakt, summe
Fluene surret i solveggen
Det surret av alle slags tungemål
Steke ved svak varme
Småørret surret i rømme
Løpe rundt, svirre
Disse tankene surret i hodet ustanselig
Rokkehjulet surret og gikk
Du bare surrer
nynorskordboka
surrete
ADJEKTIV
Eit surrete opplegg
Bli surrete i hovudet av den lange bilturen (trøytt, uklar)
surr
SUBSTANTIV
Av surre
Veik dur; summande lyd
Høyre surret av ei grashoppe
Eit surr av røyster
Surr i rekneskapen
Det er berre surr og rot med han
Det gjekk i surr for meg