wordify
bokmålsordboka
surkål
SUBSTANTIV
Av sur
Oppskåret hvitkål eller rødkål som er gjæret eller kokt med eddik, sukker og karve
surkle
VERB
Lydord
klukke, klunke, sukle
Sjøen surklet under brygga
Vannet surklet i skoene
Gi gurglende lyd
Det surklet i brystet
surklete, surklet
ADJEKTIV
Som surkler
Være surklete i brystet (av forkjølelse)
nynorskordboka
surk
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med saur
Utbrot på huda; våg i auge eller sår
surke
SUBSTANTIV
Myglvoren skorpe på kjøt eller fisk
Gjørme, søle
surkål
SUBSTANTIV
Av sur
Oppskoren kvitkål som er gjæra eller kokt med eddik, sukker og karve
surke
VERB
Samanheng med surre
surkle
Det surka i skoa