I norsk og svensk grammatikk: verbalform i norsk som sammen med hjelpeverbet ha blir brukt til å lage de sammensatte tempora perfektum og pluskvamperfektum, og som har samme form som nøytrum av perfektum partisipp
nynorskordboka
supinum
SUBSTANTIV
Latin av supinus eigenleg ‘bøygd attover’
I latin: ei bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykkje føremål eller omsyn
I norsk: verbalform som saman med hjelpeverbet ha blir brukt til å lage dei samansette tempusa perfektum og pluskvamperfektum, og som har same form som nøytrum av perfektum partisipp