bokmålsordboka
summer
SUBSTANTIV
Elektrisk apparat som gir en summende lyd
summere
VERB
Gjennom tysk, fra latin; se sum
Legge sammen, addere
Summere alle utgiftspostene
Summere opp
Sammenfatte (hovedpunktene)
summere opp
Sammenfatte (hovedpunktene); Se: summere
sum
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, lavtysk, fra latin; egentlig femininum av summus
Resultat som en får ved addisjon
Summen av 4 og 2 er 6
Summen av all erfaring (all erfaring til sammen)
Disse faktorene vil i sum utgjøre (samlet)
Det han sa, var i en sum at… (sammenfattet)
Arbeidet kostet svære summer
Arve en pen sum
nynorskordboka
summere
VERB
Gjennom lågtysk, frå latin; sjå sum
Leggje saman, telje i hop; addere
Summere alle utgiftspostane
Summere opp
Samanfatte (hovudpunkta)
summere opp
Samanfatte (hovudpunkta); Sjå: summere