wordify
bokmålsordboka
sul
SUBSTANTIV
Norrønt sufl
(sur)melk til grøt eller brød
Fet, kraftig mat (som spises til suppe, grøt, brød og lignende)
sulamitt
SUBSTANTIV
Etter Sulamit, Høys 6,13
sule
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt súla ‘støtte, stolpe’
Kløft på tre eller visse redskaper; gaffeltre til å vinde fiskesnøre på
Stolpe (med kløft øverst)
Skrev, skritt
sule
SUBSTANTIV
havsule
nynorskordboka
sul, suvl
SUBSTANTIV
Norrønt sufl; samanheng med suppe
Feit, kraftig mat (til å ete attåt suppe, graut, brød og liknande)
(sur)mjølk til graut eller brød
sulamitt
SUBSTANTIV
Etter namnet Sulammit, Høgs 6,13 i eldre omsetjingar, uttydd som ‘heile den kristne kyrkjelyden’
sule
SUBSTANTIV
Norrønt súla
pilar, stolpe, støtte, stytte
sule
SUBSTANTIV
Same opphav som sule
Kløft på tre eller visse reiskapar; grind til å vinde fiskesnøre på
Stolpe, stø (med kløft ovantil)
skrev