wordify
bokmålsordboka
stopper
SUBSTANTIV
Noe som stopper noe, bom, stengsel
Dørstopper
Sette en stopper for
Hindre, stanse (noe)
I ballspill: forsvarsspiller
Spille stopper
Midtstopper
stopp
SUBSTANTIV
Det å stoppe
Materiale til å stoppe med
Stoler uten stopp og puter
stoppe
VERB
Norr. stoppa; fra l.ty.
fylle, dytte, stappe
Stoppe pipa
Fylle med stopp
Stoppe møbler
Stoppe ut fugler og dyr
Reparere med nål og garn, bøte
Stoppe strømper
stoppe
VERB
Fra lavtysk
stanse
Bussen stoppet med et rykk
Stoppe opp
Stoppe munnen på en
Stopp tyven!
nynorskordboka
stoppe
SUBSTANTIV
Samanheng med staup
Djupt hjul- eller fotefar
Lang rad med far; far etter meiar eller ski; låm