wordify
bokmålsordboka
stolpe
SUBSTANTIV
Norrønt stolpi
Faststående stokk, påle
Grindstolpe, gjerdestolpe, lyktestolpe, telefonstolpe
Målstang
Skuddet gikk i stolpen og inn
Loddrett stokk i bindingsverk
Opp ad stolper og ned ad vegger
Om løst og fast, i det uendelige
Oppstående stykke, for eksempel distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid og lignende
En skjorte med stolpe foran
stolpediagram
SUBSTANTIV
Diagram av loddrette søyler
stolpesjø
SUBSTANTIV
Krapp sjø, særlig når vind og strøm møtes
stolpesko
SUBSTANTIV
Sko til å klatre i (lednings)stolper med
nynorskordboka
stolp
SUBSTANTIV
Samanheng med stolpe
Djupt steg i snøen eller noko anna blautt
Lang rad med stolper ( sjå stolp 1)
stolpe
SUBSTANTIV
Norrønt stolpi
(fastståande) stokk; påle, tjukk stong
Gjerdestolpe
Grindstolpe
Lyktestolpe
Telefonstolpe
Bruke berre impregnerte stolpar
målstong
Skotet gjekk i stolpen og inn
Loddrett stokk i bindingsverk
Svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
Oppståande stykke, til dømes merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
Ei skjorte med stolpe i halsen
(ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
Ein stolpe er 1/32 av ei alen
stolpebu
SUBSTANTIV
bu som står på stolpar; stabbur
stolpediagram
SUBSTANTIV
Diagram av loddrette søyler