wordify
bokmålsordboka
notis
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin egentlig ‘kunnskap, underretning’, av notus ‘bekjent’
Kort opptegnelse, kort melding
Det stod en notis om ulykken i avisen
Ta notis av
Ense, bry seg om
notisbok
SUBSTANTIV
Liten bok til å ta notater i
nynorskordboka
notis
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin ‘kjennskap, kunnskap’ av notus ‘kjend’
Stutt skriftleg melding
Det stod berre ein notis om ulykka i avisa
I uttrykk
Ta notis av
Ense, bry seg om (noko)
notisbok
SUBSTANTIV
Lita bok til å skrive notat i