wordify
bokmålsordboka
nikk
SUBSTANTIV
Av nikke
Det å nikke (som tegn på samtykke, oppmuntring eller som hilsen)
Han gav meg et lite nikk
I uttrykket
Være på nikk med
Kjenne noen ganske overflatisk så en bare hilser idet en går forbi
I fotball: det å nikke
nikkedokke, nikkedukke
SUBSTANTIV
I overført betydning: viljeløs, uselvstendig person, mehe, dott
nikkel
SUBSTANTIV
Etter tysk Kupfernickel, av Nickel ‘nisse, bergtroll’
Hardt, sølvhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 28; kjemisk symbol Ni
nynorskordboka
nikk
SUBSTANTIV
Av nikke
Det å nikke
Gje nokon eit lite nikk
I uttrykk
Vere på nikk med
Kjenne nokon reint overflatisk så ein berre helsar med det same ein går forbi
I fotball: det å nikke, heading
Lage mål på eit nikk
nikkedokke
SUBSTANTIV
Eigenleg ‘dokke med laust hovud’
Viljelaus, usjølvstendig person, mehe, marionett
nikkel
SUBSTANTIV
Frå tysk Kupfernickel av Nickel ‘nisse, bergtroll’, eigenleg ‘kopar som er forheksa av nissen’
Hardt, sølvkvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 28; kjemisk symbol Ni
nikkelmalm
SUBSTANTIV
Malm som inneheld nikkel