wordify
bokmålsordboka
meteor
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘noe som er oppe i lufta’
Stein eller sandkorn som kommer fra verdensrommet inn i jordatmosfæren og blir glødende; stjerneskudd
meteoritt
SUBSTANTIV
Meteor som faller ned på jordoverflaten
meteorolog
SUBSTANTIV
Se -log
Person som er utdannet i (og arbeider med) meteorologi
meteorologi
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘læren om det som er i lufta’; se -logi
Læren om atmosfæren, vær og klima; værvarsling
nynorskordboka
meteor
SUBSTANTIV
Av gresk meteoron ‘noko som er oppe i lufta’
Stein eller sandkorn som kjem frå verdsrommet inn i jordatmosfæren og blir glødande; stjerneskot, stjerneskott
meteoritt
SUBSTANTIV
Meteor som har falle ned på jorda
meteorolog
SUBSTANTIV
Frå gresk av meteoron; sjå meteor og -log
Person som er utdanna i meteorologi
meteorologi
SUBSTANTIV
Sjå -logi
Lære om atmosfæren, vêr og klima; vêrvarsling