wordify
bokmålsordboka
lagmann
SUBSTANTIV
Norrønt lǫgmaðr, av lag-
Lagmannsrettens formann
Om eldre forhold: lovkyndig mann som veiledet i rettslige spørsmål; noe senere: kongelig utnevnt lovkyndig person med domsmyndighet
lagmannsrett
SUBSTANTIV
Av rett
Domstol for (større) sivil- og straffesaker
Eidsivating lagmannsrett
nynorskordboka
lagmann
SUBSTANTIV
Av lag-
Formann i lagmannsretten
I eldre tid: lovkunnig mann som tolka lova på tinget; domar
lagmannsrett
SUBSTANTIV
Av rett
Domstol for (større) sivil- og straffesaker
Frostating lagmannsrett