bokmålsordboka
knekk
SUBSTANTIV
Plutselig, kort sammenbøyning
Det gav en knekk i knærne for hvert skritt
Ta knekken på
Gjøre det av med
Få bukt med
Vinkelformet bøyning
Kurven har en knekk
Sprekk, revne
Glasset har fått en knekk
Fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
Få seg en knekk for livet
Som etterledd i ord som:
Brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker
knekk
SUBSTANTIV
Skarp lyd av noe som knekker; knett
Et skarpt knekk fra en kvist som brekker
knekkebrød
SUBSTANTIV
Etter svensk
Hardt, tykt flatbrød av rugmel, hvetemel eller andre kornsorter
knekkpunkt
SUBSTANTIV
Punkt der en linje (i diagram) gjør en knekk
Punkt i et forløp der det skjer en brå endring
Vi kan nå et knekkpunkt der strøm ikke lenger er billig drivstoff
nynorskordboka
knekk
SUBSTANTIV
Det å knekke el knekkje; det å bli knekt
Få ein knekk i knea
Ta knekken på
Gjere det av med
Få has på
Vinkelforma bøyg
Ein knekk på kurva
Sprekk, rivne
Glaset har fått ein knekk
Fysisk el psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
Få seg ein knekk for livet
Som etterledd i ord som:
Hard karamell av mellom anna smelta sukker
knekk
SUBSTANTIV
Skarp lyd av noko som knekk; gnest, knett
Høyre knekk av greiner og kvister
knekkebrød
SUBSTANTIV
Etter svensk
Hardt, tjukt flatbrød av rugmjøl, kveitemjøl eller andre kornsortar
knekkpunkt
SUBSTANTIV
Punkt der ei linje (i diagram) gjer ein knekk
Punkt i eit forløp der det skjer ei brå endring
Den økonomiske utviklinga ser ut til å fått eit knekkpunkt