wordify
bokmålsordboka
hils
SUBSTANTIV
hilsefot
SUBSTANTIV
hilsen
SUBSTANTIV
Det å hilse
Militær hilsen
Gjengjelde en hilsen
Flaggborgen ble senket som en siste hilsen
ønske om hell og lykke; helsing
Sende noen sin hilsen
Overbringe en hilsen
Med vennlig hilsen …
hilseplikt
SUBSTANTIV
Plikt til å hilse, særlig om å gjøre honnør for en overordnet i militæret
nynorskordboka
hels
SUBSTANTIV
helse
SUBSTANTIV
Norrønt heilsa; samanheng med heil og hell
(vanleg) god fysisk (og psykisk) tilstand, friskleik, kraft
Få, ha helsa
Miste helsa
Det gjekk på helsa laus
Slit det med helsa (fast vending når ein gjev bort noko til bruk)
Fysisk (og psykisk) tilstand; konstitusjon
Ha dårleg, veik, god helse
helsebot
Det er helse i kvar drope
helse
SUBSTANTIV
Norrønt helsi; av hals
halsband, halsring
helseattest
SUBSTANTIV
Av helse
Attest frå lækjar om helsetilstanden til ein person