bokmålsordboka
hikst
SUBSTANTIV
Av hikste
Hørlig og kraftig tak etter pusten
Gråt og hikst
Høre noen såre hikst
hikstegråt
SUBSTANTIV
Gråt fylt med hikst
hikstelatter
SUBSTANTIV
Latter fylt med hikst
Gi seg over i en høy hikstelatter
hiksting
SUBSTANTIV
Det å hikste
Høre gråt og hiksting
nynorskordboka
hikst
SUBSTANTIV
Av hikste
Høyrleg og kraftig tak etter pusten
Gråt og hikst
Ho fekk fram nokre såre hikstar
hikste
SUBSTANTIV
Norrønt hixti
Det å hikste
hikstegråt
SUBSTANTIV
Gråt fylt med hikst
hikstelatter, hikstelått
SUBSTANTIV
Latter fylt med hikst
Bryte ut i ein ustyrleg hikstelatter