wordify
bokmålsordboka
åset, åsete
ADJEKTIV
Om landskap: som har mange høydedrag eller åser
Gå til ordforklaring for "åset"
åsetesrett
SUBSTANTIV
Egentlig ‘rett til å sitte på (garden)'
Livsarvingers rett til, etter nærmere fastsatt rekkefølge, å kreve arvelaterens odelsjord eller hovedparten av den utlagt til seg på skifte for en pris som er fastsatt i testament eller, hvis testament mangler, for en rimelig takst
Gå til ordforklaring for "åsetesrett"
as
SUBSTANTIV
Av ase
gjæring
uro, ståk
jag, mas, kav, slit
Gå til ordforklaring for "as"
nynorskordboka
åsete
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt áseta f, ásætiskaup; av sete
Det å bu eller sitje på ein stad
åsetesrett
SUBSTANTIV
Rett for nærmaste etterkomar til å ta over jordeigedom arvelataren lèt etter seg, mot å løyse ut dei andre arvingane
as
SUBSTANTIV
Av ase og ase
gjæring, esing; øsing
uro, ståk
jag, mas, kav
As og mas